stev - Store norske leksikon
https://snl.no/stevStev er i skaldediktningen betegnelse på et omkved som vendte tilbake med noen strofers mellomrom i en dråpa. Det kan bestå av en eller flere linjer, men det inngår som del av strofen, vanligvis som siste linje eller linjer. Senere ble betegnelsen brukt om folkevisens omkved (innstev, etterstev). I Norge brukes nå stev helst om en enkelt firelinjet strofe, ofte av lyrisk innhold.
Stev - Wikipedia
en.wikipedia.org › wiki › Stevomkved (refrain in ballads), includes innstev, etterstev, mellomsleng and ettersleng. Slåttestev. slåttestev (tune-staves) are instrumental dancetune songs. This is dancetunes with a short text. Sometimes the staves grows to longer songs. In Ireland, an equivalent would be The Rocky Road to Dublin, a tune which is both a dance-tune and a song.
Etterstev – Norske Dikt
https://dikt.org/EtterstevEtterstev. Fra Norske Dikt. Hopp til navigering Hopp til søk. av Ivar Aasen. Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest. Og kor du bryggjar og kor du bakar, d'er alltid ein, som det ikkje smakar;
Stev – Pererik
www.pererik.org › stevEtterstev. Etterstev vil egentlig si et omkved som vender tilbake. Et eksempel på dette er: «Kilabukken min, ser du geita.» Hermestev. Hermestev er en type ordtak, slik som dette: «’Det var nære på,’, sa mannen. Han ble skutt i nesa.» Denne typen ordtak var svært utbredt i det nordiske området.
Stev – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/StevEtterstev. Etterstev er et synonym for et tilbakevendende omkved i ballader o.l.. Eksempel Kilabukken min, ser du geita. Hermestev. Hermestev eller wellerisme er benevnelse på en type ordtak av typen «Det var nære på,» sa mannen.
Etterstev – Norske Dikt
dikt.org › Etterstevso ropar sidan den heile Hop. D'er mange nog, som vil Domar vera. og læ aat alt, som dei andre gjera. Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting. Um Talen høyra me Rødor manga, og etter Storleiken skal det ganga: er Folket stort, so er Talen trygg; er Folket smaatt, so er Talen stygg.