srch

Matematikeren Pierre de Fermats siste sats er et av verdens mest berømte matematiske teoremer. Det ble fremsatt i 1637, og etter 358 år ble ...

I en september morgen i 1994, lyktes Wiles endelig i å bevise “Fermats siste teorem” , et problem som hadde stått åpent i mer enn 300 år.

I tallteori , Fermats siste sats (noen ganger kalt Fermats formodning , spesielt i eldre tekster) angir at ingen tre positive heltall en , b , og c ...

Fermat's Last Theorem considers solutions to the Fermat equation: a + b = c with positive integers a, b, and c and an integer n greater than 2. There are several generalizations of the Fermat equation to more general equations that allow the exponent n to be a negative integer or rational, or to consider three different exponents. The generalized Fermat equation generalizes the statement of Fermat's last theorem by conside…

14.12.2021 · Fermats siste teorem var dermed bevist, nokså nøyaktig 350 år etter at Fermat formulerte det. Et viktig ledd i Wiles' bevis bestod i å begrense størrelsen på den såkalte Selmer-gruppen, som har sitt navn etter den norske matematiker Ernst S. Selmer.

Fermats teorem. Fermats teorem er flere teoremer den franske matematikeren Pierre de Fermat produserte på 1700-tallet og kan vise til: Dette er en pekerside og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet. Hvis du har fulgt en lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den, så den peker direkte til riktig artikkel.

at et resultat gjelder ”modulo 6”: 8 ≡ 2 (mod 6) eller −13 ≡ 1 (mod 7). Da kan vi skrive ned teoremene våre. Fermats lille teorem. Det første heter Fermats ...

Fermats lille teorem Det f˝rste heter Fermats lille teorem, og er mye brukt i tallteori og i tallteori-oppgaver p a mattekonkurranser. Det nnes to ekvivalente m ater a si det p a. Her er aet heltall og pet primtall: ap a (mod p);eller ap 1 1 (mod p) Dette teoremet sier alts a at et tall opph˝yd i et primtall er ekvivalent med tallet modulo ...

Fermats siste teorem (også benevnt som Fermats store teorem) er et av de mest berømte teoremene i matematikkens historie. Det sier at det ikke finnes noen positive heltall x, y og z slik at x +y = z , der n er et naturlig tall større enn 2. I 1637 skrev den franske matematikeren Pierre de Fermat i margen på sin kopi av DiophantusArithmetica at han hadde funnet «et virkelig bemerkelsesverdig bev…

... opptatt flere personer opp gjennom tidene, og hvordan engelskmannen Andrew Wiles først i 1995 fant bevisførsel til Fermats teorem. Har stikkordregister.

Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a (⁡ ) Dette betyr at om man tar et tall a, multipliserer det med seg selv p ganger og subtraherer a så er resultatet delbart med p (se modulær aritmetikk). Pierre de Fermat oppdaget teoremet rundt 1636.Teoremet kalles Fermats lille teorem for å skille det fra Fermats store teorem

Fermats siste teorem (også benevnt som Fermats store teorem) er et av de mest berømte teoremene i matematikkens historie. Det sier at det ikke finnes noen ...

Fermats siste teorem eller Fermats store teorem er eit av dei mest kjende teorema historia til matematikken. Det seier at det ikkje finst nokre positive ...

Høsten 1994 kunngjorde den britiske matematikeren Andrew Wiles at han med hjelp fra andre matematikere hadde løst Fermats siste teorem, ...