100 bedste filosofiske citater om livet
psycatgames.com › da › magazineAug 23, 2021 · Filosofiske citater kan ændre dit synspunkt i livet, når du er deprimeret og har brug for reel motivation. Vi kan blive inspireret af de kloge ord om livet af nogle af historiens største filosoffer som Platon, Sokrates, Aristoteles og andre. Mest berømte filosofiske citater om livet “Lev ikke dit liv gennem hvad-hvis, lev det med jeg ved.
Filosofi – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/FilosofiFilosofi, fra gresk philosophia (φιλοσοφία), «kjærlighet til visdom», er et intellektueltfag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål. Filosofi e…
Filosofi: en innføring - Filosofi.no
https://filosofi.noFilosofi: en innføring - Filosofi.no. Filosofi er det viktigste av alle fag. Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge, men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et fundament for sitt valg. Det grunnlag som det enkelte menneske velger ut ifra, utgjør dets filosofiske oppfatninger.
Hva er filosofi? - Filosofi.no
https://filosofi.no/hva-er-filosofiSiden en kultur er resultatet av de filosofiske idéer som individene i befolkningen har valgt, blir en kulturs verdier bestemt av dens dominerende filosofiske idéer. Derfor er det filosofi som avgjør om en kultur vil gro og blomstre eller forfalle og gå til grunne – og dermed er det filosofi som bestemmer historiens gang.
Filosofiske kaféer – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofiske_kaféerFilosofisk kafé startet i Paris rundt 1987. Initiativtageren var den avdøde franske filosofen Marc Sateau. Han var en stund selve innbegrepet på en "Filosofisk-Café-filosof". Han begynte ganske enkelt å gå ut på de parisiske caféene og invitere til samtale om dette og hint. Sateaus ideal var Sokrates, den kloke hestebrems – fra det gamle Hellas.
filosofiens historie – Store norske leksikon
https://snl.no/filosofiens_historie02.10.2017 · Hos hans etterfølger Edmund Husserl ble fenomenologien den filosofiske grunnvitenskap som ikke bare vil oppholde seg ved tingene som fenomener, men vil trenge inn til deres vesen eller betydning. Dette skulle oppnås ved den såkalte fenomenologiske reduksjon, det vil si når iakttakeren ikke reagerer som naturvesen, men setter egne behov, målsettinger, …
filosofi | lex.dk – Den Store Danske
denstoredanske.lex.dk › filosofiDen teologiske og filosofiske tænkning i det latinske Vesteuropa gennemløb ca. 500-ca. 1500 en udvikling, som faldt i to faser. Tiden 500-1100 var præget af tilegnelse og formidling af den senromerske skoletradition (artes liberales) samt den teologiske arv fra kirkefædrene. I forhold hertil kendetegnedes perioden fra 1100-1500 af en rig ...
Filosofi - Wikipedia, den frie encyklopædi
da.wikipedia.org › wiki › FilosofiFilosofi. Fra Wikipedia, den frie encyklopædi. Spring til navigation Spring til søgning. Rembrandts maleri "Filosoffen" fra 1633. Denne artikel omhandler hovedsageligt vestlig, eller europæisk, filosofi med afsæt i det akademiske og videnskabelige. Filosofi er i det moderne Vesten videnskaben vedrørende de grundlæggende vilkår for ...
Filosofiske Samtaler
filosofiskesamtaler.blogspot.comAug 30, 2020 · Lørdag 7 mars 2020. 11:15 - 13:00. Samtalen er gratis og alle er velkommen! Lørdagens innleder Lisa Mattea Elvevold har skrevet en doktorgrad om avtaletolkningens vesen, og hun vil innlede denne lørdagens filosofiske samtaler med en liten historisk-filosofisk gjennomgang av avtaletolkningens teoretiske fundament i norsk rettsvitenskap.
filosofi – Store norske leksikon
https://snl.no/filosofi31.01.2019 · Filosofiske problemer har opptatt menneskene nesten så langt tilbake som våre historiske kilder går. Filosofiens verdi har ikke bare ligget i å gi opphav til nye vitenskaper eller i påvirkningen på politiske, sosiale og kulturelle ytringsformer – den har også en egenverdi som neppe kan måles, men som den fortsatte filosofiske virksomheten selv er et bevis for.