srch

Leilendinger. En leilending var en jordbruker som ikke eide egen jord, men leide jord av grunneieren. Ofte leide leilendingene også et hus i tilknytning til jorda. Leilendinger ble sett på som normalbønder, da det var svært vanlig å være leilending. Fram til ca. år 1700 var flertallet av bøndene i Norge leilendinger.

03.01.2022 · Leilending er et eldre ord for en person som leier jord. Betegnelsen går trolig tilbake til vikingtiden. Den gammelnorske formen er leiglendingr, avledet av verbet leiga og substantivet land. En leilending kalles også bygselmann. Fra 800- og 900-tallet og fram til 1350 økte tallet på leilendinger. Mens et flertall av bøndene i ulike former var selveiende bønder i vikingtiden, var ...

leilending: en person som leier jord av en gårdseier, og betaler for dette gjennom penger (gjerne kalt landskyld) eller gjennom arbeid for gårdeieren: loddtrekningsliste: liste over personer som enda ikke er overført til militærtjeneste: lokalhistoriewiki.no

Gården tilhørte presten ved Frogner kirke, og leilendingen betalte derfor landskyld til ham. Han betalte sikkert landskylda i varer, og måtte da, ...

Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like. Frem til 1700-tallet var de fleste norske bønder leilendinger. Jordeierne var i de fleste tilfelle adelsmenn, kirken – etter reformasjonen ...

Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like. Frem til 1700-tallet var de fleste norske bønder leilendinger. Jordeierne var i de fleste tilfelle adelsmenn, kirken – etter reformasjonen kongen – og byborgere. Viktig for leilendingen var at jordeierne oftest bodde langt unna. På denne måten hadde norske b…

Husmann, eller plassmann, i Norge fra rundt 1600 til begynnelsen av 1900-tallet var en person som leide hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. Det ble skilt mellom husmenn med jord og husmenn uten jord, ettersom …

En leilending leide skyldsatt jord, et gårdsbruk, av jordeieren. Landsloven (1270-årene) regner leilending som normalbonde, og inntil ca.

Leilending (gno. leiglendingr m.En leilending leide skyldsatt jord, et gårdsbruk, av jordeieren. Landsloven (1270-årene) regner leilending som normalbonde, og inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger (se nedenfor). Leievilkårene, både leietiden og leilendingers plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger, …

Ordfakta: Leilending er 10 bokstaver langt og inneholder 4 vokaler og 6 konsonanter. For info som ikke er relatert til kryssord, så kan du slå opp leilending i ordboka. Verktøy for bidragsytere. Legge til synonym for "leilending". Slette synonym fra "leilending". Fjerne oppslagsordet "leilending".

leilending - substantiv bonde som leier en jordeiers jord (på livstid) til forskjell fra selveier; jf. landskyld.

En leilending var en jordbruker som ikke eide egen jord, men leide jord av grunneieren. Ofte leide leilendingene også et hus i tilknytning til jorda.

Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var lavere ...

Leilending er et eldre ord for en person som leier jord. Betegnelsen går trolig tilbake til vikingtiden. Den gammelnorske formen er leiglendingr, ...

Fra odelsbonde til leilending. Gårdsregister. Innhold. Småkonger forsvant og ble avløst av enekongen. Små og større guder ble fordømt og forvist til demonenes verden, og i stedet kom en gud. Det var begivenheter som fikk så stor betydning for vårt folks historie at de skapte et tidsskille. De skapte også epoke i Liers historie.

Leilendinger. En leilending var en jordbruker som ikke eide egen jord, men leide jord av grunneieren. Ofte leide leilendingene også et hus i tilknytning til jorda. Leilendinger ble sett på som normalbønder, da det var svært vanlig å være leilending. Fram til ca. år 1700 var flertallet av bøndene i Norge leilendinger.

Translation for 'leilending' in the free Norwegian-English dictionary and many other English translations.

Jordeierne begynte nå å leie ut jorda til leilendinger i stedet for å drive den med trellearbeid. Leilendingene bodde på egne bruk og betalte ...

skatt leilending. Are there any discounts for shop leilending skatt at Cafe Rio? One of our best clinical strength antiperspirant deodorants , it helps you to reduce wetness and protect you against sweat. Our massive community of shoppers adds over 10, coupons per day and makes thousands of coupon edits, ensuring we have every working dbrand ...

Sep 28, 2018 · leilending m ( definite singular leilendingen, indefinite plural leilendinger, definite plural leilendingene ) (chiefly historical) a tenant farmer.

'Leilending' (in censuses often shortened to 'leil.' or just 'L.') is usually translated to 'tenant farmer'. The 'leilending' didn't own the farm. The right to use the land was granted through a registered lease contract. The Norwegian word for this lease contract is 'bygselbrev', hence the word 'bygselmann', which is synonymous with 'leilending'.

Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var ...

Leilending (senere også kalt bygselmann) var en person som leide skyldsatt jord (eiendom) av en jordeier. En leilending var bonde, ...

31.08.2015 · De våkna da ordet leilending ble bytta ut med forpakter under en kontraktsrevisjon. Forpaktning var et reint leieforhold uten arbeidsplikt og falt ikke inn under jordloven.

selveierbonden eide gården, mens leilendingen leide gården. I Norge var det vanlig at en bonde var selveier og leilending samtidig.

Leilending er et eldre ord for en person som leier jord. Betegnelsen går trolig tilbake til vikingtiden. Den gammelnorske formen er leiglendingr, avledet av verbet leiga og substantivet land. En leilending kalles også bygselmann. Fra 800- og 900-tallet og fram til 1350 økte tallet på leilendinger.