Norge i senmiddelalderen - Store norske leksikon
snl.no › Norge_i_senmiddelalderenNorge i senmiddelalderen regnes som den perioden i norsk historie som varte fra rundt 1350 til 1537. I 1319 døde den siste kongen av Sverreætta, Håkon 5. Magnusson (1299–1319), og fasen med nordiske unioner begynte da Håkons dattersønn, Magnus Eriksson (1319–1355/74), arvet Norge samtidig som han ble valgt til svensk konge.
Høy- og senmiddelalder i Norge – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Høy-_og_senmiddelalder_i_NorgeHøy- og senmiddelalderen betegner perioden i Norges historie mellom ca. 1130 og til reformasjonen kom til landet i 1537. Norge fikk på denne tiden både en enhetlig statsmakt og en selvstendig kirkeorganisasjon, og perioden er preget av økonomisk fremgang og vekst. Høymiddelalderen regnes vanligvis fra 1130 til ca. 1350. Periodens første del, fra 1130 til ca. 1240, var preget av politisk uro, og har tradisjonelt fått navnet Borgerkrigstiden. Etter denne perio…
Norge i høymiddelalderen – Store norske leksikon
https://snl.no/Norge_i_høymiddelalderen31.01.2022 · En lang tradisjon innenfor norsk historieskriving har villet se dette som inngangen til senmiddelalderen. I språk- og litteraturhistorisk sammenheng er norsk høymiddelalder en del av yngre norrøn tid. Les mer om Norge i senmiddelalderen. Kirke og kongemakt Kongen Da Magnus Erlingsson ble norsk konge i 1163 var det i samarbeid med kirken.
1350–1500: senmiddelalder - Norgeshistorie
https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder1350–1500: senmiddelalder I 1349 ble Norge hjemsøkt av pesten. Helt fram til 1660-årene herjet pestepidemier i Norge. Resultatet var et formidabelt fall i folketallet. De bøndene som overlevde pestepidemiene, fikk det likevel på mange måter bedre. Det var nok jord å ta av, og avgiftene de måtte betale til konge, kirke og jordeiere, sank kraftig.