srch

Personvern · Former av verbet · Presenssystemet · Preteritumssystemet · Utvidet bøying · Partisipp · Sterke og svake verb · Imperativ · Samsvarsbøying ...

Norske verb. Infinitiv. Presens. Preteritum. Perfektum. English har. A å adlyde adlyder adlød adlydt. Obey å anbefale anbefaler anbefalte anbefalt.

Enkle former. Vi kaller det enkle former når verbet står alene. Eksempler: Ola gråter.. Vibeke sov.. Sammensatte former. Sammensatte former har vi når verbet har et …

Aug 31, 2020 · Har du norsk som morsmål, så velg språket du har valgt som fremmedspråk i skolen. Dere kan gjerne jobbe i grupper, men da er det viktig at dere har valgt samme språk. Lag en oversikt, gjerne et diagram som viser både likheter og forskjeller mellom måten språka uttrykker tid på. Se eksempel på sammenligning i presens i norsk og engelsk ...

Skoleelever kan gjerne bruke betegnelsen verbets tider i skriftlige arbeider. De blå feltene viser verbets usammensatte tidsformer, mens de grønne viser de sammensatte. USAMMENSATTE TIDSFORMER. Usammensatte tidsformer blir dannet med bare ett verb pluss en endelse. På norsk danner vi presens og preteritum på denne måten.

finitte former: presens (leser), preteritum (leste), presens perfektum (har lest), preteritum perfektum (hadde lest), presens futurum (skal lese), preteritum ...

verbet. De fleste verbene slutter med -e i infinitiv: spise, danse og være. Verbene ... veldig vanlige verb har irregulær presens: å gjøre – gjør.

Enkle former. Vi kaller det enkle former når verbet står alene. Eksempler: Ola gråter.. Vibeke sov.. Sammensatte former. Sammensatte former har vi når verbet har et hjelpeverb foran seg (å ha eller å skulle).

Enkelt kan vi si at verb er et ord vi kan sette å foran: å lese, å skrive, å synge, å skrike, ... På norsk danner vi presens og preteritum på denne måten.

Ei oppgave der du skal tegne verbets tider og utforske forskjeller og likheter mellom hvordan ulike språk uttrykker tid.

31.08.2020 · Har du norsk som morsmål, så velg språket du har valgt som fremmedspråk i skolen. Dere kan gjerne jobbe i grupper, men da er det viktig at dere har valgt samme språk. Lag en oversikt, gjerne et diagram som viser både likheter og forskjeller mellom måten språka uttrykker tid på. Se eksempel på sammenligning i presens i norsk og engelsk ...

Bøyning av regelrette verb (4 grupper) – Verbtidene – Verbformene – Bruken av verbtidene – Perfektum med å være eller å ha – Perfektum partisipp av sterke ...

VERBETS FORMER Infinitiv: å spise Infinitiv sier ikke noe om når noe skjer. Vi kan si at infinitiv er "navnet" til verbet. De fleste verbene slutter med -e i infinitiv: spise, danse og være. Verbene står i infinitiv i ordbøker. Vanligvis bruker vi å foran infinitiv. Det er viktig å lese. Han prøver å høre hva du sier.

VERB. Verbene har fire former: infinitiv, presens, preteritum, ... Jeg går på norskkurs for å lære norsk. ... I forrige uke begynte jeg på norskkurs.

Jeg har bodd på Notodden i fem år. (og-- Jeg bor fortsatt på Notodden). Jeg har ikke snakket med Sara i dag. (- fordi i dag ikke er avsluttet). Husk: A: Han ringte meg i går. (Preteritum: Fordi tid er viktig). B: Jeg bodde i Oslo i tre år. (Preteritum: Fordi tid er avsluttet).

Ei oppgave der du skal tegne verbets tider og utforske forskjeller og likheter mellom hvordan ulike språk uttrykker tid. Åpne i fag: Norsk (SF vg1) ChevronRight. Språket som system. ChevronRight. Hva er språk?

1: Brukes når tid ikke er viktig. Eksempel: Jeg har vært i Egypt. 2: Perfektum brukes når noe skjedde i fortida, men ikke er avsluttet. Eksempel: Jeg har bodd på Notodden i fem år. (og-- Jeg bor fortsatt på Notodden). Jeg har ikke snakket med Sara i dag. (- fordi i dag ikke er avsluttet). Husk: A: Han ringte meg i går.

VERBETS FORMER Infinitiv: å spise Infinitiv sier ikke noe om når noe skjer. ... Da jeg var liten, bodde jeg på landet. Jeg lærte engelsk for mange år siden. Fokus er på tidspunktet. ... Vi bruker også presens perfektum når vi snakker om ei tid som også

Verbets tider 7 Preteritum bruker vi om en handling som er avsluttet, ofte på et bestemt tid: - Hun kom klokka fem. (Vi er opptatt av når hun kom) - De flyttet i går. (Vi vil fortelle når de flyttet) - Hun studerte norsk i tre år. (Handlingen er avsluttet) Perfektum bruker vi om en handling der hvor handlingen er viktigere enn tids punktet.