makt – Store norske leksikon
https://snl.no/makt20.06.2019 · En enkel beskrivelse av makt er gitt av statsviteren Robert A. Dahl (1915–2014): «A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort.» Her betegner A og B aktører som kan være individer, grupper, organisasjoner eller stater. En klassisk og mer presis, men også mer omstendelig definisjon ble formulert av sosiologen Max Weber (1864–1920): …
Hva er makt - Studieweb.no
studieweb.no › hva-er-maktDen siste maktformen det blir skilt mellom er ideologisk makt som er makt over tanker, verdier og normer til en gruppe med mennesker. Har en stat stor ideologisk makt, kan den få gjennomslag for sine interesser uten bruk av økonomiske og militære maktressurser. Fra 2021-2022 skal Norge være med i FNs Sikkerhetsråd. Denne plassen har Norge ...
idemakt definisjon - SRCH søkemotor
https://srch.no/idemakt-definisjonIdeologisk makt. Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. I vid forstand ligger den ideologiske makten for det første i begrepene og kategoriene som gir mening til verden omkring oss. Kildene til slike meningsgivende kategorier kan variere. Det kan være profesjoner og intellektuelle, vitenskap og litteratur ...
ideologi – Store norske leksikon
snl.no › ideologiIdeologi betyr idésystem, grunnsyn eller samfunnssyn.Ideologi er blitt brukt i flere betydninger: som en nøytral beskrivelse av sosialt forklarende systemer som en positiv betegnelse for ordnende og motiverende ideer som et samfunn er avhengig av negativt som interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollektive oppfatninger Sosialisme og liberalisme er eksempler på ideologier i nøytral ...
Ideologisk makt – Wikipedia
no.wikipedia.org › wiki › Ideologisk_maktIdeologisk makt er en form for myk makt som gjerne også blir kalt "overtalelsens makt". Denne typen makt fokuserer på områder som ideer, tanker og religion, og bruker felles verdier og tanker for å oppnå støtte. En aktørs ideologiske makt er avhengig av dens stilling og flyten av informasjon mellom ulike aktører.
Ideologisk makt – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Ideologisk_maktIdeologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. I vid forstand ligger den ideologiske makten for det første i begrepene og kategoriene som gir mening til verden omkring oss. Kildene til slike meningsgivende kategorier kan variere. Det kan være profesjoner og intellektuelle,
ideologi – Store norske leksikon
https://snl.no/ideologi20.06.2018 · Ideologi betyr idésystem, grunnsyn eller samfunnssyn. Uttale ideologˈi Ideologi er blitt brukt i flere betydninger: som en nøytral beskrivelse av sosialt forklarende systemer som en positiv betegnelse for ordnende og motiverende ideer som et samfunn er avhengig av negativt som interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollektive oppfatninger
Definisjonsmakt – Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/DefinisjonsmaktDefinisjonsmakt er et todelt ord som har betydningen at noe eller noen har makt til å skape definisjoner; makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Når det er flere definisjonerpå et begrep eller oppfatning, vil den som har definisjonsmakt få innflytelse for sin definisjon. En annen måte å uttrykke dette på er at definisjonsmakt er «makt til å omforme subjektive problemer til objektive». Definisjonsmakt kan nærmere forklares som makt til å innvirke på hvem som får til…
Ideologisk makt – Wikipedia
sv.wikipedia.org › wiki › Ideologisk_maktIdeologisk makt är makt över tankar, värderingar, känslor och självuppfattning. Denna maktform står att finna i olika begrepp eller kategorier som ger mening till människors tillvaro och världen omkring dem. Upphovet till dessa kategorier kan vara politiska rörelser, organisationer, vetenskap, litteratur m.m.
Hva er makt - Studieweb.no
https://studieweb.no/hva-er-maktMakt i et internasjonalt politisk perspektiv Mens makt på et nasjonalt politisk nivå handler om å få gjennomslag for sine interesser, handler internasjonal makt om hvordan og i hvilken grad stater kan få gjennomslag for sine interesser i samspill eller på bekostning av andre staters interesser.